Som barnehagelærer og småbarns mamma gjorde jeg meg en del erfaringer.
Gjennom daglige møter med stressede «supermammaer og superpapper», begynte jeg å stille spørsmål som; er det viktig for barna å gå på allidrett, skitrening og musikkskole etter 9 timer i barnehagen. Eller er det viktig for foreldre å kunne si; «ja barnet mitt går på allidrett, og på skitrening og musikkskole. Da mannen min og jeg oppdaget at det viktigste for oss i vår familie var å ha litt tid sammen, etter en lang arbeidsdag i barnehagen, der de både hadde allidrettet, lekt, snakket sammen, sosialisert, musisert, og mye, mye mer, landet vi på at skuldrene godt kunne senkes. Vi var bra nok og vi trengte mer tid sammen. Vi trengte ikke flere prosjekter, vi trengte bare å være sammen.
Det var en glede å melde fireåringen av allidretten!
For å bygge en god relasjon må dere ha tid sammen så dere bli godt kjent
Ansvaret for at relasjonen mellom foreldre og barn er trygg og god, hviler alltid på foreldrene – barnet må til enhver tid vite at du er der og at du tar ansvaret når noe blir vanskelig
For å bygge relasjon må du være tilstede – ikke bare fysisk, men mentalt – blikk-kontakten er grunnleggende (mobilfri-sone)
For å bygge en god relasjon må du betrakte barnet som likeverdig
En god relasjon baserer seg på anerkjennelse
Barn trenger ikke å fylles – men de må oppleve at vi følger dem!
Hverdag
Som voksne ser vi ofte situasjonen fra vår side vi har vårt eget perspektiv.
Det samme gjelder for barnet. Barnet har sin opplevelse.
La meg forsøke å gjenskape de ulike perspektivene:
Henriks mandag: Henrik kommer i barnehagen kl. 07.15. Han er trøtt og får sitte en stund og slappe av på fanget til Pernille. Så kommer Edvard, bestevennen, og de to er i full gang. De bygger lego sammen og lager en fin borg. Etter hvert kommer det flere barn til. Sammen skal de finne ut av små og store ting, løse konflikter, rydde etter seg og forholde seg til alle beskjedene som blir gitt. Så er klokka 10.00 og det er samling for de eldste barna. I dag forteller Pernille en historie som går på rim. Pernille lar være å lese siste ordet i rimet og barna skal gjette. Henrik konsentrerer seg veldig han klarer mange rimord. Det skal han huske å fortelle mamma. Etterpå skal Henrik og de andre barna tegne noe fra historien. Tegningen blir hengt opp på veggen sammen med historien. Det skal alle foreldrene få lov til å se på når de henter. Så er det tid for mat. Under måltidet sitter Henrik og de andre barna og småprater sammen. Så er tiden inne for å kle på seg og gå ut. Henrik har blitt veldig god til å kle på seg selv – det vet heller ikke mamma og pappa, de har det alltid så travelt så en av dem pleier å gjøre det for ham. Han skal huske å si det en dag! Så leker de ute. Henrik sykler, sparker fotball, løser konflikter, ordner opp i en misforståelse om noen leker. Så finner han ut at han skal prøve seg på det treet. Han får litt hjelp av en voksen første gang, men andre gang klarer han det helt selv. Han gleder seg til mamma kommer da skal han klatre og hun skal få se at han har lært seg det. Helt av seg selv, fordi han hadde så lyst til å lære det! Så kommer mamma og Henrik er veldig sliten, han kjenner det ekstra godt når han ser mamma. Han gleder seg til å komme hjem. Så kommer hun og sier at det er all-idrett. Mamma er dum! Mammas mandag: Henriks mamma startet dagen kl. 06.00. Hennes dag startet som de fleste småbarnforeldres dag – med å få alt på plass for at dagen skulle gå mest mulig smertefritt. Etter å ha kjørt Henrik i barnehagen var det å sitte i kø til jobben. Til tross for at hun hadde stått opp så tidlig klarte hun å komme et kvarter for sent. ”Jeg tar det igjen i ettermiddag,” sa hun da hun følte at sjefen så på henne. I det samme hun hadde sagt det kom hun på allidretten. Ja vel, så blir det dårlig tid i dag igjen. Mamma sitter på jobb og har tusen tanker i hodet sitt. ”Var det i morgen Henrik skulle i den bursdagen? Når skulle hun få kjøpt gave? Har han rene klær? Må huske å sjekke det når jeg kommer hjem! Var den pene buksen kanskje blitt for liten? Henriks mamma har en ganske stressende jobb. Hun må forholde seg til svært mange mennesker og hun synes alle krever urimelig mye av henne. Endelig lunsj. Alle småbarnsforeldrene forteller om hvor travelt de har det. Så er hun i hvert fall ikke alene om det. ”Er Henrik med på noe?” Jada, her kan hun i hvert fall slå til med et par blinkskudd. Både all-idrett og musikk-skole. ”Ja vi har jo tre vet du og de har flere aktiviteter hver i uka. Thea har faktisk fire!” Henriks mamma tenker på sin travle hverdag og kommer til at ett barn kanskje er nok! Når mamma setter seg i bilen har hun tusen tanker i hodet. Hun har glemt å følge opp en sak som hun hadde tidsfrist på. Nå sitter hun med jobben i hodet på vei til barnehagen. Hun skulle ønske at de kunne slippe den all-idretten bare i dag. Så kunne hun fått unna noe av det som ventet hjemme. Blant annet alle klærne som ligger i stabel i vaskerommet og venter på at noen skal brette dem og legge dem i klesskapet. Framme ved barnehagen – endelig. Der ser hun Henrik oppe i treet. Så skal han gjøre seg vanskelig i dag også. Hun forstår faktisk ikke hva som går av ham. Har de gjort alt galt? De har i hvert fall gjort alt i beste hensikt! Hun får be om en prat med avdelingslederen – kanskje kan hun få et godt råd!
Lyder dette kjent?
- Du har barn og vil gjerne være en god forelder
- Du føler stadig at du kommer til kort tidsmessig
- Du tar deg selv i å være på vei til noe du helst ville slippe, ganske ofte
- Du krangler ofte med barnet ditt
- Du føler at ”din bedre halvpart” bekymrer seg for lite for hverdagens små og store trivialiteter
- Du føler at presset fra omgivelsene bestemmer hva du og din familie skal bruke tiden på
- Du synes du gjør alt – uten at noen takker deg
- Du synes dagens barn er utakknemlige
- Du glemmer å glede deg over de gylne øyeblikk
Å bli sett, handler ikke om å bli filmet, tatt bilder av og å bli vurdert «så flink du er!» eller få likes. Å bli sett handler om å være i en relasjon der du blir sett som et helt menneske, og der du blir tatt imot, som den du er og møtt med anerkjennelse. Dette er hovedtema på Foreldrekanalen.com i mars, april og mai!
Å være i en nær relasjon til et annet menneske over lang tid, kan være ganske strevsomt. Dette opplever vi i eksempelvis parforhold, jobbrelasjoner og vennerelasjoner. Noen ganger opplever man at relasjonen blir så komplisert at man velger å bryte den. Par flytter fra hverandre, folk bytter jobb, venner slutter å tilbringe tid sammen. Når det gjelder barna dine, derimot, er det en relasjon du ikke kan bryte, selv om det oppstår problemer. Du må stå i det, uansett! Ikke rart vi strever litt av og til!
Inne på Podcast snakker vi mer om dette temaet.
Comments