5 min lesing

Empati er en del av vår sosiale kompetanse

Møt barn med uforbeholden kjærlighet - ta i mot dem i alle sine følelsesuttrykk!

Barn som blir møtt av sine omsorgs-personer med uforbeholden kjærlighet har gode muligheter for å utvikle sider ved sin empati. Uforbeholden kjærlighet handler om å elske barnet som den de er, uansett hva de gjør. Vær der for barnet i alle sine følelsesuttrykk og anerkjenn den retten barnet har til å eie sine egne følelser.

Evnen til å utvikle innlevelse og medfølelse er medfødt og er en naturlig del av menneskets opprinnelige livsutrustning, (Ôhman, 1996,). Barnet er sosialt innstilt fra fødselen og må samspille med sine nærmeste omsorgsgivere for å overleve. I møtet med sine gode omsorgsgivere opplever barnet en type empatisk kommunikasjonsprosess, der omsorgsgiveren svarer på barnets følelsesmessige uttrykk. Barnet og omsorgspersonen deler fokus og oppmerksomhet, og barnet føler seg sett og bekreftet. Det lekende samspillet mellom omsorgspersoner og barn ser også ut til å ha stor betydning for utvikling av empati.

Empati er kjernen i all medmenneskelighet og handler om evnen til å forstå andre menneskers perspektiver, tanker og følelser og følelsesuttrykk. Da Magne Raundalen i 1997 skulle skrive om det viktigste i barneoppdragelsen, valgte han to områder; Det ene var empati og det andre var selvkontroll! I praksis innebære empati at du evner å skille dine egne tanker og følelser fra andres, og forstår at andre mennesker kan oppleve situasjoner helt annerledes enn det du selv gjør. Små barn må først lære seg å bli kjent med egne følelser og følelsesuttrykk, før de kan forstå andres. Vi beveger oss fra det kjente og nære til det fjerne og ukjente.

Barn som ikke møtes i sine følelser men som stadig opplever å bli oversett, får kjeft eller en kald skulder, fratas muligheter til å utvikle grunnleggende egenskaper som de trenger for å fungere godt hele livet, i møtet med egne og andres følelser. Det er derfor veldig viktig å møte barna i deres følelser og vise at dere kan ta dem i mot, og ta ansvar i situasjonen.

Hvis dere som foreldre står i livssituasjon, som gjør dette vanskelig, vil jeg på det sterkeste oppfordre dere til å søke hjelp, for barnet og barnets framtid. I barnehagen finner dere kloke og kunnskapsrike voksne som kan gi dere råd og hjelpe dere i ulike situasjoner. Vi bør ikke legge lista alt for høyt med tanke på å søke hjelp.

Barnehagen kan være en utrolig god arena for utvikling av empati, men dette forutsetter at ansatte reflekterer over de valg som blir tatt i møtet med ulike barn. De ansatte må skape en bevissthet omkring hvordan man kan støtte opp om alle barns empatiutvikling. På denne måten kan de, sammen med dere foreldre bidra til det viktigste i barneoppdragelsen!

Empati i praksis

Eline er 4 år. En dag oppdager en av de ansatte i barnehagen at vottene er full av hull. Hun gir beskjed til pappa, som henter Eline. Allerede neste morgen, kommer Eline i barnehagen med nye, varme votter. Når de skal gå ut, tar hun dem fram og beundrer dem. Så tar hun de gamle på seg og går ut. Når pappa henter henne, spør han hvorfor hun ikke har brukt dem- «Jeg gjemmer dem, de er så fine!» Får han til svar. Pappa forsikrer Eline om at hun bare kan bruke dem. Likevel gjentas prosedyren to dager til. Så er det fredag. Ei av jenten på Elines gruppe har ofte litt dårlig med utstyr, og i dag finner ikke personalet noen klær som passer til å bruke ute. En varm og omsorgsfull ansatt sier; «Vet du hva, her er det så mye fint, som vi kan låne, så det er ikke noe problem. De går igjennom de ulike plaggene og Marie snart 4 år, får velge hva hvilke klær hun vil låne, og avslutter med å ta på seg vantene hun har med hjemmefra. «Sånn, nå tror jeg du skal holde deg god og varm – nå kan vi gå ut!» En halv time senere ser en annen ansatt at Marie har tynne bomullsvanter på hendene og spør om hun fryser. Hun nikker, og den ansatte sier; «kom så går vi inn og finner noen gode, varme votter til deg!» Eline hører det som blir sagt og løper inn i garderoben og henter de nye vottene sine. Når marie og den ansatte kommer inn, står hun klar. «Her!» sier hun. «Det var jo derfor jeg fikk nye votter, for at du skulle får låne dem av meg!»

Gjennom erfaringer i lek og inkluderende fellesskap, med støttende voksne, utvikles barns evne til empati. Vennskap mellom barn ser ut til å ha en særlig betydning for empatiutviklingen. Gjennom en rekke praktiske erfaringer registrerer vi hvordan venner ivaretar hverandre, hvordan de kan være uenige, men likevel finne gode løsninger sammen. Hvordan de viser forsonende egenskaper når konflikter og uenigheter oppstår. Det er utrolig viktig at vi voksne, i møtet med barn, tar dette på alvor. Vi må gi barna tid og rom til å håndtere følelsene!