Endelig er boka klar. Morten Hornburg har gjort en fantastisk jobb med å illustrere boka og gi liv til figurene, som bare har eksistert inne i mitt hode.
Jeg har ønsket å skape et univers som barn og voksne kan samles om. Kanskje vil noen beskylde meg for å være nostalgisk, men det får jeg heller leve med. Jeg blir bekymret over at barn og voksne, så ofte tilbringer tid sammen uten å dele fokus. De er sammen uten å være sammen - ofte bak hver sin skjerm.
For noen år tilbake, kunne vi snakke med barna om det vi hadde sett på barne-TV dagen før. Vi visste at stort sett alle barn så på det samme. Før jul, så alle dt samme adventsprogrammet. Blånissene skapte store og gode samtaler mellom barna og mellom voksne og barn!
I dag finnes det et mylder av tilbud til barn og det er få felles referansepunkt. Det gjør det helt nødvendig å skape felles innhold i barnehagen. Bøker er en flott inngangsbillett til fellesskap, og fortsettelsesbøker, kan skape felles innhold og felles leketemaer over tid.
Boka om Trym, er en høytlesningsbok. Noen ord og uttrykk, kan være vanskelig for små barn å forstå, men forhåpentligvis kan dere lese den sammen, igjen og igjen. Etter hvert vil barna oppdage noe nytt. Det skal være morsomt for voksne å lese for barn - og det skal være morsomt for barn å lytte!
Illustratør: Morten Hornburg
Personlig, er jeg ikke tilhenger av "snik-innlæring". Det vil si at jeg er litt skeptisk til at voksne i møtet med barn, har en skjult agenda. Eller som min yngste sønn uttrykte det så fint da han var 6 år og vi spilte Monopol; "prøver dere å lære meg noe nå, så er jeg ikke interessert!" Å spille med åpne kort er best; "Se her, nå skal jeg vise deg noe!" er helt ok - bare du ikke sniker det inn bakdøra!"
Jeg har derfor laget en barnebok uten skjult agenda! Samtidig har nok pedagogen i meg spilt meg et lite puss, for når jeg leser boka ser jeg at her ligger det mange muligheter for gode samtaler, rundt ganske kompliserte, relasjonelle utfordringer!
Det er altså mange episoder i boka, som gir barnehagene og foreldrene en åpning i forhold til å samtale om viktige og ofte litt vanskelige, relasjonelle temaer. Gjennom de ulike kapitlene er vi innom temaer som ensomhet, kjedsomhet, det å gjøre gale ting, og få kjeft for det, å møte andre som ikke vil en vel, å bli overrasket, skuffet og glad. Å føle seg oversett og tilsidesatt, og å være sjalu. Ikke minst - frykten for det ukjente. Kan man bli venner med noen som er helt ulik en selv?
Trym er en engelsk setter. Han bor sammen med menneskene sine, Matmor, Anders (12 år) og Oda (6 år). Helt fra Trym var en liten valp, har han ønsket seg en hundevenn, som han kunne dele alt med. En lillesøster eller lillebror!
Noen ganger når Trym er hjemme alene, er han nødt til å finne på noen gøyale ting for seg selv, for ikke å kjede vettet av seg. Når menneskene hans kommer hjem, hender det at de kjefter på ham.
En dag forteller Oda at Trym skal få en ny venn! Menneskene hans kommer med et lite bur! Trym holder på å sprekke av lykkefølelse – han er sikker på at det er en valp! Men ut av buret kommer kaninen Max! En «dum, liten hårball». I tillegg er Max full av selvtillit!
Det må være en misforståelse. De kan seriøst ikke mene at han, den store, flotte engelske setteren, Verdens beste Trym, skal bli bestevenn med en kanin. Har de glemt at han faktisk er en jakthund?
Går det an for en engelsk setter å bli bestevenn med en kanin? Og er «hårballen» Max egentlig så dum som Trym gjerne vil ha det til?
I slutten av boka starter de to nye vennene et detektivbyrå. De løser sin første sak, men de neste sakene ønsker vi skal komme fra barnehagebarn rundt omkring i det ganske land!
Trym og Max er klare for sin neste sak!
Min tanke er at dere, sammen med førskolebarna, skal sende inn oppdrag til de to detektivene. Resten av fortellingen om Trym og Max, skal vi altså lage i fellesskap!
Comments