Ikke glem de eldste barna!

August er tid for tilvenning. Nye barn og foreldre skal etablere trygghet og skape et solid grunnlag for det viktige samarbeidet i årene som kommer. De fleste barnehager er svært bevisst på dette viktige arbeidet - og har gode rutiner for å følge opp barn og foreldre i denne perioden.

Men hva med de barna som allerede er kjent og etablert i barnehagen - hva skjer med deres motivasjon når de fire første ukene går med til tilvenning?

I denne artikkelen vil jeg fokusere på arbeidet med de eldste barna!

Pass på at de barna som allerede er trygge i barnehagen, opplever at deres interesser og behov blir ivaretatt når alle de nye familiene ankommer!

De fleste barnehager tar heldigvis tilknytning på alvor. Hver enkelt familie, får tildelt en ansatt, som er barnets tilknytningsperson. På samme måte bør man legge tilrette for at de barna som allerede er trygge i barnehagen, har sine faste ansatte. Deres målsetting bør være å skape gode, innholdsrike dager, allerede ved barnehageårets begynnelse. Jeg syns det er trist å se de eldste barna gå og vente, til langt ut i september, før noe skjer!

I denne lille artikkelen vil jeg fokusere litt på de som er eldst - førskolebarna!

Jeg har alltid vært tilhenger av at barnas siste år i barnehagen skal inneholde noe kvalitativt annet enn det de tidligere har opplevd. I egen barnehage kalte vi dette førskole. Jeg husker selv da min yngste sønn kom hjem fra barnehagen og proklamerte: «Nå går jeg på førskolen, så nå er jeg størst.» Ingen tvil om at dette var en ekstra motivasjon til å gå i barnehagen. Vi forsøkte oss på å kalle det femårsklubb et år. Jeg hadde fått en idé om at ordet førskole hadde en negativ klang. Jeg følte at det å bruke ordet var en slags nedvurdering av barnehagen.

«Blir det ingen førskole i år?»

Spørsmålet kom fra både barn og foreldre. Det var ingen tvil om hva barna syntes: Det skulle selvfølgelig hete førskole. Så da ble det sånn.

Kjært barn har mange navn, og det viktigste er nok ikke hva vi kaller de ulike gruppene, men hva vi tilbyr dem.

Start allerede første uke med å etablere en gruppe (noen har allerede etablert alders- homogene grupper) bestående av alle førskolebarna. La barna i denne gruppa tilbringe tid sammen hver dag!

Jeg er på observasjons besøk i en barnehage, der de tar leken på alvor. De eldste barna er sammen hver dag, uka gjennom, i aktivitet og lek. Barna har sammen laget en kafè. Dette prosjektet har gått over lang tid. De har innredet et eget rom i barnehagen, som kafè. Småbordene har fått egne nummer og jeg blir henvist til bord nummer 3.

En kelner, Sarim 5,5 år, kommer bort og spør om jeg vil ha en meny. "ja, det vil jeg veldig gjerne!" svarer jeg. "Vil du spise middag - eller bare dessert?" "Jeg vil gjerne ha middag først!" svarer jeg. "Da henter jeg middagsmenyen!" svarer kelneren.

Som en del av prosjektet har barna laget egne menyer til restauranten sin. De har klippet ut matretter fra ukeblader. Limt dem opp på plansjer og skrevet på priser. I tillegg har de et oppslag over kassa (en gammel PC de har fått fra en av foreldrene) der det står "DAGENS!" kroner 45,-

Kelneren tar i mot min bestilling, og roper inn til kokken, (Tormod, 5,4 å) "Da har vi fått bestilling på en lasagne her på bord 3!"

Jeg nyter både middag og dessert, og alle førskolebarna deltar - noen i oppvasken, andre i restauranten, andre igjen ved kassa-apparatet!

Husk at "Førskole" kan være så mangt! Som for eksempel å lage mat!

Jeg skal lage mat sammen med åtte ivrige gutter – de eldste i barnehagen. Med stor iver setter de i gang med å dele opp pølser til gryteretten vår. Etter hvert begynner noen av barna å bli høylytte. Jeg merker at jeg er litt ute av trening når det gjelder støy, så jeg tenker at jeg må fenge dem på en måte som gjør at det blir litt mindre støy. Jeg ber om hjelp! «Dere, jeg skal koke to pakker ris, dere må hjelpe meg!» Barna blir helt stille. «Hør her, nå skal jeg lese på pakken: 'Til en hel pakke ris brukes 8 dl vann. Hell vannet i en kjele og kok opp.'

"Men hvordan skal jeg finne ut hva som er 8 dl? "

Alle guttene roper i kor «Du må bruke et sånt mål!» Felix spretter opp: «Jeg skal hjelpe deg. Du trenger et litermål!» Han krabber opp på benken og finner fram målet. «Så fyller du vann til åttetallet,» roper Øystein.

Jeg fyller vann og går tilbake til bordet. Jeg viser fram og spør: «Men blir dette riktig da?»

Da ser Anders på målet og sier: «Hm, åtte, ja, det blir riktig!» «Men vi skulle jo koke to pakker,» sier jeg. «Da må du ha dobbelt så mye!» sier Felix. «Du må ha åtte en gang til,» sier Aslak!»

«Da blir det 16,» sier Ole. Jeg stopper opp og spør forundret. «I alle dager, hvordan visste du det?» «Fordi jeg kan regne vel!» sier Ole, synlig stolt. "Men hvis det var 7 dl da?" spør jeg!" Ola ser på meg og sier; "Lett, det blir 14, for 7+7 blir 14."

Så har vi en lengre diskusjon om regning og regnestykker. «Du verden så mye dere kan!»

Så er maten klar. Det blir etter hvert litt lite pølser igjen i gryta, men jeg tenker at det er jo ikke så farlig for åtte av barna er kanskje nokså mette allerede før vi skal gå til bords!

De eldste barna bør få lov til å gjøre nye erfaringer, sammenliknet med tidligere år i barnehagen. Barnehager som arbeider systematisk og godt med å skape god progresjon i arbeidet, vil nok ganske sikkert ha noe på lager for barna, det siste året de er barnehagebarn!

I august er det ofte mye godt å finne ute i naturen. Jeg vil anbefale dere å ta de eldste med på innhøsting, safting, sylting og så videre! Gi de eldste en opplevelse av at barnehageåret er i gang og nå er de eldst!