Innlegget er skrevet at Helene K. Kristiansen, styrer i Barnas barnehage Hovseter
Vi har vært igjennom, er og kommer til å fortsette å være i en rar tid. På et par timer 12.mars var hverdagen sånn som vi kjenner den plutselig på vent. Det måtte tenkes nytt. Vi har blant annet laget digitale hilsener, spilt inn samlingsstunder, ringt utallige telefoner og lagt ut aktivitetsopplegg. Kreative og løsningsfokuserte barnehagefolk tok oppgaven på strak arm, og om jeg får si det, så bestod vi med glans.
Etter fem lange uker med stengt barnehage, stod gjenåpning på agendaen. Vi trippet småsvette etter å få smittevernveilederen i hånden. Det var mange spørsmål og mye grubling. Hvordan skal vi klare å holde barnegruppene fra hverandre? Hva gjør vi når en ansatt må på do? Hva gjør vi når et barn trenger ny bleie? Hvordan skal vi rekke å vaske alt som skal vaskes? Kan vi klemme barna? Hvordan kan vi dele uteområdet? Hva om en av de ansatte blir syke?
Å få barnehagehverdagen til å gå opp under normaldrift kan være utfordrende i seg selv. Nå skulle smittevernekspert, renholder og anleggsarbeider også føres på CVen. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, jeg presiserer Barne- og familieminister, omtale oss ansatte som barnehagetanter og onkler på direktesendt TV. Vi undret oss over om vi tanter og onkler kom til å klare dette. Planen skulle på plass i løpet av to dager, det føltes uoverkommelig.
Men etter en iherdig innsats, mye planlegging av logistikk og organisering var vi i mål med en god plan, en plan vi var trygge på at kom til å fungere.
Mange foreldre, barn og ansatte jublet da åpningen var et faktum. Men ikke alle. Det viste seg at mange av barna ikke kom tilbake til barnehagen første uken. Noen fordi de hadde mulighet til å være hjemme litt til, andre fordi de kjente på redsel og frykt over å skulle sende barna tilbake til barnehagen.
Med redusert åpningstid, halv barnegruppe tilbake i barnehagen og værgudene på vår side, fikk vi en myk start. Det gav oss muligheten til å komme oss inn i nye rutiner, regler og ny hverdag. Med jukselapp i lomma, og mange forberedte og gjennomtenkte scenarioer, stod gjengen med ansatte forventningsfulle og ventet på barna mandag morgen. Med god hjelp fra godt forberedte og informerte foreldre gikk leveringene smertefritt.
Det var flere av de ansatte som fikk en liten klump i halsen og en tåre i øyekroken. Gleden over å se glade barn som hopper av glede og utbryter gledeshyl av å se vennene sine igjen, barn som kommer løpende mot de ansatte som står med åpne armer, klare for å gi barna en god og etterlengtet klem. Det ble veldig tydelig at barna er nære og kjære for oss ansatte.
Det var også tydelig at det var andre som hadde savnet barnehagehverdagen. Barnehagen vår ligger i første etasje av en boligblokk, i blokken bor det mange eldre mennesker. De kom ut på balkongene, vinket og stoppet ved gjerdet og slo av en prat. De fant stor glede i å høre barnestemmer, hyl og latter. En setning som gikk igjen; det er så godt når noe kan virke til å være litt normalt, vi er så utrolig glade for å se dere igjen.
Barn er små fantastiske smarte vesen som plukker opp, utforsker og lærer av alt som omgir dem. De eldste barna hadde mange spørsmål og noen bekymringer rundt korona. Det har blitt laget olje av vann og gjørme, oljen skal man smøre på seg selv som et skjold. Det har blitt laget C-vitaminsjokk som skal hjelpe immunforsvaret vårt å beskytte oss. Viktigheten av trygge voksne som lytter, undrer seg sammen med barna, besvarer spørsmål, trygger og forteller sannheten rundt viruset som har snudd hverdagen på hodet ble veldig tydelig.
Den første uken er gjennomført. Barnehagen i dag er ikke den barnehagen vi stengte ned 12.mars. Men barnehagen i dag er god. Barnehagen er et godt sted for barn, et sted de kan få leke, lære og bare være. Et sted de blir sett og hørt av voksne som er der for å yte til barnas beste. Et sted de nå får muligheten til å være sammen med den samme trygge voksne, absolutt hele dagen.
Nå krysser jeg alt jeg har for at mine ansatte holder seg friske. Vi er vant til å måtte gjøre det beste vi kan ut ifra de ressursene vi har. Vi er vant med å ha ansvar for mange barn alene, da bemanningsnormen tilsier full bemanning kun 2-3 timer i løpet av dagen. Det føles hverken greit i normal hverdag eller nå. Det ble sagt at barnehagene skulle etterstrebe og komme tilbake til full åpningstid så fort som mulig. Det vil med dagens bemanning være umulig å opprettholde smittevernet og ivareta barna med full åpningstid. Det gleder meg at myndighetene nå har lyttet til oss som kan barnehage. Forskriften er endret og det tillates kortere åpningstid.
Foreldre har gitt ydmyke tilbakemeldinger på at de nå etter en lang periode hjemme har fått et nytt innblikk og syn på jobben vi barnehagefolk gjør. Det roses opp i skyene og vises stor takknemlighet. La oss håpe at den rosen og takknemligheten kan få henge i luften og løfte profesjonen, ikke bare nå i denne litt spesielle tiden, men alltid.
Svett i panna med en vaskeklut i hver hånd, overflatedesinfiserende spray i baklomma, klorstanken sittende godt fast i nesa og en milelang liste med renholdsoppgaver puster jeg lettet ut. Lettet over at planen vår viste seg å fungere. Lettet over at vi kan fortsette å ha redusert åpningstid så alle ansatte kunne være på jobb fra start til slutt. Lettet over nok en gang å få bekreftet at jeg har dyktige, positive og løsningsorienterte ansatte. Ansatte som setter egne behov til side og gjør alt de kan for å skape gode hverdager fylt av lek og magiske øyeblikk. Og jammen bestod vi med glans, igjen!
Helene Kjenne Kristiansen
Styrer i Barnas barnehage Hovseter
Comments